|
|
Noen råd for å hindre
vanlige nybegynner feil
|
- Fluekroken må settes godt fast i bindestikka.
- Begynn å binde med store kroker. Det er mye
enklere å øve seg på store fluer, for så å gå over
til mindre etterhvert.
- Bindetråden må ikke berøre krokspissen, for da
flises den opp og ryker.
- Ikke bind for nær krokøyet, -la det være plass
igjen til hodet på flua.
- Vær nøye når du lakkerer hodet på flua. Pass på
slik at du ikke lakker igjen krokøyet.
- Bruk ikke for mye fjær, hår, dubbing mv. De
smale fluene fisker gjerne bedre enn de "store og
feite".
- Det lønner seg ikke å være for "kjip" når du
kjøper bindeutstyr, kvaliteten står i stil med
prisen. Dersom du legger til noen ekstra kroner i
utstyret, sparer du mange irritasjonsmoment under
binding.
- Husk at fisken ikke
alltid er like kritisk som deg til ditt produkt.
Derfor: Fluene du binder må prøves ut !
|
|
|
|
|
Fargenyanser
|
|
I forbindelse med
beskrivelse av farger på bindematerialer brukes
vanligvis andre betegnelser / navn på farger enn det man
er vant med fra hverdagen ellers. Jeg har i tabellen
under skrevet navnene på farger som brukes i
bindebeskrivelser og når du skal kjøpe bindemateriell (hackle).
|
|
| Dun |
Musegrå farge. |
 |
| Blue Dun |
Røkblå. |
| Iron Blue |
Mørk blå, blekkaktig. |
| Bagder |
Hvit med svarte røtter på fibrene. |
| Greenwall |
Brunt med svarte røtter. |
| Furnace |
Rødt (rødbrunt) med svarte røtter |
| Cock-y-bondhu |
Det samme som ovenfor, men med sort tipp |
| Grizzle |
Med sorte og hvite tverrstriper. |
| Honey Dun |
Honningfarget med mørke mørke røtter |
| Rusty |
Mørke hackler med (rustaktige) flekker |
|
|
|
|
|
Bindeutstyr
/ Materialer
|
|
Det finnes utrolige mengder med
bindeutstyr og materiell du kan kjøpe å bruke i
forbindelse med fluebinding. Som jeg sa øverst på
siden bør du bruke litt penger på bindeutstyret, for
å sikre at du får god kvalitet på utstyr. Når det
gjelder materiell til fluebinding er det slik at du
ofte greier deg med en begrenset mengde. Det er
viktig at du vet / bestemmer hvilke type fluer du
ønsker å binde og kjøper materiell i forhold til
det.
|
| : |
|
|
Bindeutstyr: |
En god bindestikke (ditt viktigste
verktøy!), trådholdere (to eller flere så du slipper
å bytte tråd så ofte), en eller to gode sakser,
hackleklemme, pinsett, whipefinish (kan lages selv
av f.eks kulepenn uten innmat - mrk gjennomsiktige
billigpenner), lakkverktøy (kan ev. lages selv av
nål og holder som limes/festes rundt nålen, f.eks.
pennespiss)
|
|
Materialer: |
Bindetråd (min. svart, brun, grønn
rød ellers etter behov), kroker (avhengig av hvilke
fluer du planlegger å binde), lakk og ev. sement,
hurtiglim, gull- og sølvtinsel i ulik tykkelse,
hanenakker, diverse fjær/skinn/hår mv., tippetfjær
(til haler mv.), kunstfiber (chenille, flashabou,
lite brite, mv), dubbingmateriell...
|
|
|
|
|
|
|
Proporsjoner -
ørretfluer
En av de største
utfordringene for en fluebinder er å lære seg
hva "passe" er.
Et trenet øye kan med en gang se hva det er på
flua som ikke harmonerer.
For en annen kan flua tilsynelatende virke helt
perfekt.
Kunsten å tilføre kroken den rette mengden med
materialer må trenes inn, men det
finnes noen ledetråder som går igjen i de fleste
mønstre.
Her er det tre fluemønstre, deres oppbygging og
sjekkpunkter for
at flua er proporsjonal. Det er en nærmest
umulig oppgave å liste opp alle de
forskjellige mønstertypene. Felles for alle
fluer er at kroppen er delt inn i to deler:
Thorax som betyr brystpartiet eller framkroppen
og abdomen som er bakkroppen. |
|
|
Klassisk
tørrflue/døgnflueimitasjon:
Halen:
Er vanligvis like lang som krokskaftet (fra bak
øyet til der bøyen begynner)
eller 2,5 ganger krokgapet.
Kroppen: Utgjør 2/3 deler av krokskaftet
hvis vi ikke tar med hackelet og hodet.
Ellers så er kroppen hele skaftet unntatt
lengden på hodet.
Kroppen skal være gjevnt avsmalende mot halen.
Døgnfluer er slanke insekter,
fluekroppen bør bindes sparsomt.
Vingen: Vingen er stort sett like lang
som krokskaftet, bredden som krokgapet.
Hackelet: Standard regelen for hackle
surret inn vanlig/vertikalt er 1,5 til 2 ganger
krokgapet. 1,5 er det mest brukte målet.
Tradisjonell hackling er tre tørn bak vingen og
to foran. Ved parachute hackel bruker du de
samme målene,
vær oppmerksom på at vinger som er lange eller
tunge kan velte flua.
Hodet: Hodet tilsvarer lengden på
krokøyet inn på skaftet. Hodet skal være
avsmalende mot tuppen og så lite som mulig.
|
|
|
|
Vårflueimitasjoner:
Kroppen: Skal være tykkest bakerst og
avsmalende framover, lengden er 3/4 deler
av skaftet fra bøyen og framover. Kroppen bør
være meget tynn i framkant slik at
vingen ikke reiser seg opp på grunn av
kroppsfasongen.
Vingen: Lengden på vingen er 1/4 del av
krokskaftet utenfor krokbøyen slik at den
dekker over krokbøyen fullstendig. Vingene er
bredest bakerst og smaler av mot
hackelet/thorax.
Vingebredden er 3/4 deler av krokgapet og dekker
så vidt sidene
på kroppen.
Hackelet: Lengden ved vertikal hackling
er som vanlig 1,5 til 2 ganger krokgapet.
Bruker du parachutehackel kan dette være litt
kortere enn vanlig, fra bredden på krokgapet til
1,5 ganger.
Siden vårflueimitasjonen får en lav silhuett og
liten fare for at flua kan velte går det fint
med litt kort fallskjermhackle på vårfluer.
På fallskjermfluer er lengden på thorax 1/4 del
av krokskaftet.
Følehorn/antenner: Bruker du det er
lengden tilsvarende krokskaftet.
Hodet: Er like langt som øyet på den
aktuelle kroken.
|
|
|
Nymfe/døgnfluenymfe:
Hale: Lengden tilsvarer halve
krokskaftet. Realistiske mønstre kan kreve
lengre
eller kortere haler.
Kropp: Er ca. halvparten av skaftet,
50/50 thorax og abdomen.
den kan også være 2/3 deler avhengig av hvilket
insekt som etterliknes.
Ribbing: Det vanligste er 4 tørn, men
dette avhenger av lengde på kroken og
materialene som benyttes.
Thorax: Tar ca. halvparten av kroken. Vi
regner hodet som en del av thorax,
siden det som oftest ser ut som at de går i ett.
På noen mønstre kan thorax være
1/3 del av krokskaftet.
Hackle/bein: De har samme størrelse som
krokgapet eller lengden på thorax.
Hodet: Lengde som krokøyet på den kroken
du bruker. |
|
|
Over ser du også
en døgnfluenymfe denne flua er ganske
forskjellig fra standard-
mønsteret som er nevnt over. Denne flua skal
etterlikne de største døgnfluenymfene
som vi har: Ephemera Danica og Ephemera Vulgata.
Flua er et eksempel på at det er
stor variasjon i måtene å binde nymfer på og
hvordan de skal se ut.
Mange arter er ikke nevnt her som kan/burde
bindes annerledes enn det jeg har foreslått.
Libeller, mygglarver, vårfluelarver, marflo,
osv. går under nymfer og krever
annerledes materialplassering og teknikk enn den
overnevnte. |
Kjennetegn
på god fluebinding:
Det fremste kjennetegnet er presis og
nøyaktig bruk av bindetråd.
En god fluebinder bruker ikke mer tråd enn
nødvendig og utnytter trådens styrke
maksimalt, bindingen foregår hele tiden på
bristepunktet for tråden.
Kutter du opp en slik flue, skal den nesten åpne
seg som en spiralfjær.
Øv på å feste tråden til kroken og trekk ned til
den ryker, gjør dette som en øvelse
for å lære hendene hvor mye tråden tåler.
Videre er det viktig å kjenne til teknikkene og
bruke riktig mengde med materialer,
materialene skal stables på riktig måte for at
resultatet skal bli pent.
Bruksområdene til materialene og kjennskap til
hva som skjer når de blir bundet inn
er også viktig for å kunne binde riktig.
Vanlige nybegynnerfeil:
1. Feil festing av kroken i bindestikka.
2. Oppflising av tråden på krokspissen.
3. Overdreven materialbruk
4. Hale, vinge og hackle er ikke proporsjonale.
5. Liten plass til hode på flua, skjer ved at
fluebinderen begynner for lang fram på
kroken. Et annet resultat er at hackel og hode blir presset
opp mot krokøyet.
6. Ujevn trådføring, klarer ikke å holde gjevnt
press slik at materialene
holdes på plass.
7. Retter ikke opp feil underveis, evaluer
etterhvert som du binder. Fornøyd nå?
8. Mangel på materialer/kvalitet. God kvalitet
letter arbeidet og bedrer utseendet
på mange fluemønstre.
9. Lakkerer igjen hodet på flua.
10. Vet ikke hvordan det skal se ut!
|
Husk! Flua
skal lide under press, dra til alt materialene
tåler når du binder dem inn.
Synes du at fluebinding bare er et nødvendig
onde for å kunne fiske, bør du skaffe
deg lynlim. En liten dråpe på spissen av
dubbingnåla som du gnir på thorax eller
rundt basis på fallskjermhacklet før du surrer
hackelet gjør at flua tåler flere fisker
enn uten.
|
|
|
