Ut i fra undersøkelsene som ble foretatt over store deler av USA konstruerte de No hackel flua (itte hakkel), som kun hadde de nødvendige delene for å lure fisken. Det orginale mønsteret er fremdeles en meget populær flue og fanger selvfølgelig like mye fisk i dag som den gang. Réne Harrop har videreutviklet det opprinnelige mønsteret og tilført det dobble vinger. For å øke slitestyrken og gi flua bedre støtte til å stå riktig på vannet.

Flua på bildet til høyre er orginalversjonen. Swisher og Richards brukte hackelfibre i halen, kanin/flyrite i kroppen og quillvinger i fra and. Flua til høyre har haler av Coq de leon, kropp av oterdubbing og quillvinger i fra gråhegre. Det er ingen enkel flue å lage, vingene krever en del trening før de blir pene. For å gjøre vingene litt sterkere kan man legge på litt lynlim i vingerota. Vingene festes på siden av kroken for å få optimal bæreevne. Peker du på bildet vil du se fluen forfra og hvordan undersiden på vingene ligger paralellt med kroppen. Dette er verdt å etterstrebe med andre materialer også.

Retningslinjer - Proporsjoner

Essensen i Nohackel er enkel silhuett og lett dresset flue. Du bør alltid bruke så lite materialer på døgnfluer som mulig, de er slanke insekter. Tynne fluer fisker langt bedre enn tykke/overdressede, det er ofte avgjørende for i det hele tatt å få fisk. Det er to meget kritiske faktorer på en no hackel: Hale- og vinge posisjon. Begge deler må være riktig plassert og riktig vinklet for at flua skal lande riktig på vannet. En døgnflue som legger seg på siden blir lett refusert.
Vingene bør peke 40/45 grader ut til siden. For å ytterligere optimalisere flua bør du se på muligheten til å feste inn vingene slik at vingerota kommer i kontakt med overflaten. Fester du inn vingene som en "V" som starter på siden/undersiden av kroken vil flua også hvile på vingerota i tillegg til halene.

Halene bør peke 20 grader ut til siden for center på krokstammen. Dvs. sektoren mellom det to halene er på 40 grader, haler som er bundet riktig inn støtter opp flua. Halelengden bør minimum være som lengden på krokskaftet, det gjør ingen ting om de er 1,5 ganger lengden.

Med disse enkle forlag til retningslinjer er det bare å begynne eksperimenteringen med dine favorittmaterialer. Ja, for vi skal ikke henge oss for mye opp i hvilke materialer som blir brukt i et mønster. Enklere og langt mer slitesterke alternativer har dukket opp etter utgivelsen av boka "Selective Trout". I resten av denne artikkelen skal jeg ta for meg ulike løsninger som er velprøvde og gir alle gode resultater.

Materialvalg - Variasjonsmuligheter

Krokvalget er meget viktig for at flua ikke skal bli for tung, en lett krok og tilstrekkelig styrke er det vi er ute etter. Brukbare alternativer er f.eks. Tiemco: 5230, 102y, 531, 902bl, 103bl og evt. 100. Mustad: R30. Partridge: YL3A og TDH.

For at en lettdresset flue skal flyte så godt som mulig er det viktig å se etter gode flyteegenskaper i alle materialene som skal inngå i mønsteret. Cdc er et førstevalg for meg i vinger, det er lett, vannavstøtende og flyter godt. For at vingene skal være så stabile som mulig binder jeg inn vingene med hel fjær. Fjærstammen støtter opp fibrene og sørger for at de ikke blir så "bustete". Dette er spesielt viktig på kork 16 og større. Garnmaterialer som antron, organza og polygarn er lette å bruke og kan klippes i riktig fasong. Polyarn flyter klart best men gir dårligere inntrykk av en blank vinge hvis det er ønsket ditt. Antron og organza gir blanke vinger men samler lettere på vann som kan medføre at flua velter. Antron har også ulempen at det ikke holder så godt på fasongen, dvs. blit lett bustete og usymmetrisk. Hår kan også brukes og gir gode flyteegenskaper, for at du skal få ei tynn flue kombinert med gode flyteegenskaper er hår i fra rådyr godt egnet. Halene kan lages av hackelfibre, coq de leon, hår og fibetts.


Cdc nohackel, Krok : Lett tørrflue i str. 14-20 Tråd : Oliven 12/0. Haler : Fibetts Kropp : Oliven cdc Vinge : Lys brun cdc Vingesplitter : Lys brun cdc	Cdc & Biot nohackel Krok :Lett tørrflue i str. 14-20 Tråd : Oliven 12/0 Haler : Fibetts Bakkropp : Gåsebiot (premo) Vinge : Grå cdc Thorax : Oliven cdc

Cdc & Dubbing nohackel Krok : Lett tørrflue i str. 14-20 Tråd : 12/0 Haler : Hackelfibre Kropp : Superfin dubbing Vinger : Grå cdc Vingesplitter : Lys brun cdc.	Organza nohackel Krok : Lett tørrflue i str. 14-20 Tråd : Oliven 12/0 Haler : Hackelfibre Kropp : Flyrite Vinger : Organza

Roman Moser dun Krok : Lett tørrflue i str. 14-20 Tråd : Brun 12/0 Haler : Fibetts Kropp : Superfin dubbing Vinge : Grått polygarn Bein : Néve fiber	Footprintdun, Oliver Edwards Krok : Lett tørrflue i str. 14-20 Tråd : Oliven 12/0 Haler og bein: 4 fibetts Kropp : Superfine dubbing Vinge : Grått polygarn

Roman Moser dun og Footprinten til Oliver er ikke ordentlige nohackels. De gir fine avtrykk som appelerer til fisk som er litt forsiktig og selektiv. Avtrykket de lager er beskjedent i forhold til eks. fallskjermfluer og er således mer lik det ekte insektet.

Bindebeskrivelse

	1) Start med å legge et tynt lag med bindetråd på kroken og fest 4 fibetts som hale. Halene lager jeg 1,5 ganger lengden på kroken for å få tilstrekkelig med støtte/stabilitet.
	2) Dytt halene opp med pekefingeren slik at de deler seg. Nå er det enkelt å få tak i de to som hører sammen på hver side av kroken.
	3) Legg på en eller to 8-tallssurringer slik at halene er fordelt på to bunter ut til hver side.
	4) Fest inn en stor cdcfjær ved å legge en løs surring rundt rota og trekk den bakover slik at fibrene samler seg. Surr framover med bindetråden til der vingene skal sitte og klipp av overskytende cdc. Kroppsfjæra bør ikke ha for grov stamme.
	5) Finn fram en liten cdcfjær og fest den inn på samme måte som den første. Denne skal splitte vingene helt til slutt i bindeprosessen. Jo tykkere fjær du velger desto mer vil vingene sprike. Husk på regelen om ca. 45 grader.
	6) Finn fram 2 fine vingefjær med tynn stamme og tett med fibre. Stryk fibrene framover og legg de rygg mot rygg før du binder de inn. Vingene skal være like lang- eller litt lengre enn kroppen. Klipp av overskytende cdc. Klipp gjerne en fjær av gangen, det er fort gjort at vingene ujusterer seg hvis du bruker for mye kraft når du klipper.
	7) Støtt opp vingene med surringer bak.
	8) Når kroppen skal surres bruker jeg en roterende hackelklemme, da kan jeg snurre fjæra rundt til et "tau" etterhvert som jeg jobber meg framover. Det gjøres for å få fylde og for å unngå at for mange fibre stikker ut til siden. Pass på vinger og vingedeler når du surrer. Surr fram til der hodet skal begynne og fest fjæra, klipp av overskytende.
	9) Fordel like mye cdc på begge sider av kroken og strekk over vingedeleren. Pass på at begge fjærspissene er på hver sin side. Klipp av overskytende og avslutt med whipfinish.
	10) Renklipp vinge og kropp. Klipp vingen minimalt, det er penest. Flua er ferdig.