Det finnes en del døgnfluer i stille vann, de vanligste er de to leptophlebiaartene Vespertina og Marginata. Marginataen er den første døgnflua man ofte treffer og Vespertinaen kommer gjerne noen uker seinere. Og vespertinafiske er ikke spesielt moro i perioder, de opptrer gjerne i enorme mengder og fiske blir grusomt vanskelig. Ikke fordi fisken er så forbanna smart, men fordi den har slike enorme mengder og velge mellom. Som dere ser på det ene bilde her så er det enorme mengder nymfeskall. De to –tre dagene dette holdt på er den sykeste døgnflueklekking jeg noen gang har sett. Første dagen fikk vi litt fisk når moroa begynte, men det tok fort slutt. Store stimer av ørret og røye gikk bare å slurpa i seg nyklekte duns som lå på overflaten. Så det gjelder å være ute før og etter den verste klekkinga.

Arter

Vi har også ett par andre arter som klekker i ferskvann, Heptagenia Fuscogrisea har jeg selv opplevd flere ganger, og den gule Sulphurea forekommer i enkelte sjøer. Arthroplea Congener dukker også opp langs en del sjøer , og diverse arter av Procloeon, Cloeon og Centroptilum. Og vi skal ikke glemme den store Ephemera Vulgata som jeg ikke har tatt med i denne artikkelen.

Den siste og minste er Caenis, dette er rett og slett ei møkkaflue for oss fluefiskere. denne slamdøgnfluen er særdeles dårlig, den klekker i enorme mengder, lever bare noen få timer før den faller dø om og lager en salig graut på overflata. Det værste er størrelsen på disse små vesna, og opplever du denne kan du vel like gjerne reise hjem. Jeg gjorde i alle fall det etter ett par timer med banning og sverting langs en vakker lite tjern i de dype skoger i härjedalen.

Imitasjoner

Det finnes veldig mange måter å imitere ei døgnflue på, og min erfaring når det gjelder stille vann er at mønsteret ikke betyr så veldig mye. Men dette kan nok helt klart variere ganske mye, men jeg er tilhenger av å ha minst mulig fluemønster og derfor har jeg kommet frem til de jeg skal vise under her. De aller fleste av artene jeg har skrevet noen få ord om over her imiteres av akkurat samme mønster, eneste man bør variere er størrelsen og skal man være imitasjonsmessig korrekt bør man også variere brunfargen, men det er neppe så veldig viktig. Eneste flua som skiller seg ut her er Caenisen, men som jeg har skrevet over her så vær glad for hver dag du slepper å oppleve denne lille tassen.

Hva er viktig med ett døgnfluemønster

Det kan man spørre seg selv om, og man må bare anta da man ikke har noe fasitsvar. Ved duns tror jeg at det er viktig å ha ei stor vinge som syns ned i vannet. Blir den for kort kan det være fisken tar flua som en spent spinner. Problemet med høye vinger er at flua fort blir ustabil og man da må øke hackelstørrelsen en del. Avtrykket på vannoverflata er uansett det jeg tror fisken leiter etter først og fremst, og jeg mener at med mønstrene jeg har listet opp under her at man har kommet en god bit på vei.

Fluemønster

Skulle vi vært korrekte her skulle vi startet med døgnfluer i stadiet nymfer, men nymfefiske med døgnfluer er så kjedlig i stille vann at det gidder jeg ikke. Men ønsker du ei god nymfe for døgnfluefiske i stille vann søker du opp mønsteret Pheasant Tail og du har ett mønster som fungerer genialt. Uansett vi starter med klekkere

Her er tre basismønster for døgnflueklekkere, den første brukes nok mest både i stille vann og elv. Den siste der er også ei genial flue. Disse med bøyd krok så bruker jeg Mustad, Mustad 80250 er min favoritt. Mulig Mustad sin erstatning for denne er like godt, men må indrømme jeg ikke kjenner til signature serien enda. Flue nr en (den med rufsete cdc) er nok min favoritt. Jeg mener cdcen her imiterer både bein og nymfeskall, og den har nok cdc til å flyte korrekt på vannet. Jeg har brukt tynn kobbertråd som ribbing, dette gir litt reflekser og hjelper til slik at flua bryter vannfilmen fortere. Nr 2 bruker jeg stort sett når det ser ut som fisken tar imitasjoner som ligger dypt (altså tidlig i klekkeprosessen), ikke så lett å se men man må prøve så godt man kan. Litt erfaring hjelper når man skal studere vaktypen, og jaggu bommer jeg rett som det er. Den siste er en god gammel slager . fungerer vel egentlig som en allround sak, kan brukes både til klekkere og spent spinner om man ønsker det. Disse mønster kan brukes for å imitere de fleste døgnflueklekkere. Neste ut er når døgnflua har brutt overflaten og den går over i stadiet dun.

Her har du den mest brukte døgnflueimitasjonen i dag vil jeg tro, den er holdbar, enkel å binde og fisker godt. For å imitere de fleste arter i stille vann bør du ha krokstørrelse 12 til 18. Her kan man variere størrelse og farge slik man selv ønsker. Men vi likte vel få varianter gjorde vi ikke? I kroppen bruker jeg som regel vanlig dubbing, men som dere ser av flua under så har jeg valgt Biot, hva som er best kan vel diskuteres utover de seine nattetimer, men fordelen med biot og dubbing i toraks er at man får en mer markant toraks, om det spiller noen rolle får vi aldri vite. . Hackelfluer binder jeg stort sett bare på 2 måter når det gjelder duns, det er fallskjermbundet som over og oppbundet hackel som vist under her. Hva som er best tror jeg avhenger litt av hvordan døgnfluene sitter på vannet, fallskjerm når de sitter dypt og oppbundet når de sitter høyere. Trolig veldig liten forskjell rent fiskemessig.

Disse dyrene har jo sin livssyklus som alle andre, etter de har levd 1-2 år i vann så klekker de jo, så har de sex og rett og slett dør. Så da blir neste spente spinnere. Og disse mønstrene kan du bruke som basisfluer for elvefiske også, men der syns jeg ofte det er greit med ett par varianter til. Sikkert bare tull, men ofte syns jeg fisken i elv kan være vanskeligere, mest på grunn av flere fluefiskere og kroksky fisk. Men dette kommer jeg tilbake til ved en seinere anledning.

Spente spinnere er gode fluer for det meste, fungerer glimrende når man ikke veit hva man skal bruke og selvfølgelig ved spinnerfall. Det jeg tror er viktig når vi snakker spente spinnere er å få frem denne siluetten spente spinnere ofte har. Gjøres enklest med ett par kraftige haletråder og en utspent vinge. Kroppen her bruker jeg stort sett bare dubbing, men biot vil også fungere meget bra. Vingen varierer jeg noe med, enten cdc, oppbundet hackel eller polygarn. Polygarn brukes stort sett bare under panikkbinding langs elvebredden siden det går raskest. Men de forskjellige kan du uansett se under her

Helt til slutt har jeg en imitasjon av en Caenis, dette er jo som jeg har sagt ei riktig møkkaflue, men man må ha ett par imitasjoner i boksen. Den skiller seg ut ganske kraftig fra de andre døgnfluene som lever i stille vann, og det er i grunn ingen vesentlig forskjell mellom spent spinner og dun, de går vel fra dun til spinner løpet av veldig kort tid og dør omtrent før de får klekt. Det vikigste her er nok å få den lyse/hvite kroppen og en markant mørkere toraks, haletrådene er bare noen få hvite fibre. Jeg har også bundet ei flue i størrelse 12 der jeg har bundet inn 3 stk caenis imitasjoner, men heldigvis har jeg aldri fått prøvd den ut. Men tanken bak denne er at fisken vil se en klase med småtasser og tygger i seg den fremfor en enkelt stakkar som flyter rundt. Ellers kan man variere med materialet i vingene akkurat slik på spent spinner.