Velkommen som fluefisker. Fluefiske betraktes av mange som det egentlige sportsfiske. De fleste som ikke har prøvd seg på fluefiske betrakter det som vanskelig, men det er ikke riktig. Det er faktisk ganske enkelt å lære å kaste med flue så bra at man får fisk, men det krever at man har veiledning de første gangene man prøver seg. Det kan hende du har noen bekjente som kan kunsten. Forøvrig finnes det ofte kurs i regi av lokale jeger- og fiskerforeninger. Du kan også kontakte din lokale sportsbutikk. Han vet som oftest hvem du kan kontakte. Husk at etter den elementære innlæringen er det kun trening som skal til for å få full glede av fluefiske.

 
 

Fiskeplasser

1.    På dagtid er innfallsosen en yndet standplass fordi fisken får rik tilgang på føde.

2.    Ørretens trivselstemperatur er ca. 10-12 C. Er det varmere i vannet, trekker fisken til de dypeste partier i vannet. Fisk da med tyngre sluker, f.eks. Spesial 10 g.

3.    Der det er mye vegetasjon, er det også mye insekter og andre byttedyr. Langs siv eller vannliljekantene er yndede standplasser for både ørret og abbor.

4.    Ved strømkanten ved overgangen fra dypt til grunt vann ved utfallsoset står det fte fisk, spesielt om kvelden og natten. Fisk da med mørkere farger, f.eks. Spesial 45.

Hvordan fisker du med nymfe og våtflue
Når flua har landet på vannet, venter du alltid litt før du begynner inntrekket slik at flua får tid til å synke. For at ørreten skal reagere på flua, må flua oppføre seg fristende. Dette er det du som styrer med inntrekkslengde og hastighet.
Slik kan det gjøres:

  • Flua tar vannet
  • Vent ca. 10 sekunder
  • Start inntrekket med ca. 20 cm line i hvert rykk
  • Øk lengden av inntrekket til en god halvmeter
  • Ny pause, ca. 10 sekunder
  • Repeter

Hva er forskjellig fra slukfiske?
Den største forskjellen ligger i at man ved slukfiske bruker kastevekt (selve sluken) for å komme ut dit hvor fisken står, mens i fluefiske er det selve snøret som er kastevekten. Prinsippet for fluekasting går ut på et samspill mellom fisker og fluesnøret. Bevegelsen som utføres gir stangen spenn som overføres til snøret. Utstyret til fluefiske er delt inn i vektklasser (AFTM-klasser), slik at sammensetning av stang, snelle, snøret og fortom blir enkel og riktig for det fiske du skal drive med. Snella som ikke har noen funksjon i selve kastet, skal foruten å romme rikelig med snøre, også ha plass til bakline.

Mer om fluesnøret
Fluesnøret er som sagt den viktigste delen av utstyret. Det er bygget slik at det blir tynnere mot enden for å gi en fin overgang til fortommen, som igjen presenterer flua. Snørets oppbygging kan deles inn i to hovedgrupper: "Double Tapered" (DT) som har det tykke partiet midt på snøret og "Weight Forward" (WF) som har tyngden forflyttet frem mot spissen.


Øverst: Double Tapered snøre (DT)
Nederst: Weight Forward snøre (WF)

Nybegynnere bør velge et flytesnøre i AFTM-klasse 5-6 ved normale forhold. Det er det letteste snøret å løfte ut av vannet til nye kast. Weight Forward snøret (se tegningen) er det beste allroundsnøret. Elvefiske med våtflue er den formen for fluefiske som det er enklest å starte med. Strømmen vil her være med å strekke snøret og presentere flua fint for fisken.

I tillegg til selve fluesnøret trenger du en fortom,en bakline og en skikkelig håv for å være fullt utrustet til fluefiske!

Fortom
Den skal være en naturlig forlengelse av snøret. Det betyr at denne delen av snøret ikke må være laget av for mykt materiale. Over hele verden bruker fluefiskere MAXIMA til fluefortom. Denne senen strekker seg pent ut og presenterer flua perfekt! En fortom som passer veldig godt til ørretfiske er MAXIMA 3X. Denne er satt sammen av sene av forskjellig tykkelse, 0,45, 0,35, 0,25 og 0,20 mm ytterst.

Det kan være plundrete å få knyttet fortommen pent på fluesnøret. Som oftest brukes en såkalt nåleknute. Denne knuten lager du meget lett med KNUTESTIKKA.

Bakline
Baklinen er viktig. Den har to funksjoner: For det første fyller den opp spolen slik at fluesnøret fører seg penere (får færre løkker). Dernest kan det være avgjørende å ha ekstra line i reserve under kjøring av stor fisk.

Håååv!
Har du hørt ropet? Eller kanskje har du mistet drømmefisken? Du bør alltid ha håv med deg på fluefiske. Sølvkroken Mini teleskophåv er ypperlig til dette formålet. Den kan lett felles ut og betjenes med en hånd.


 

Generelt om utstyret                                                          

  • Ved fluefiske er det snøret som utgjør kastevekten. 
  • Dette stiller strengere krav til balansen mellom stang og snøre enn ved annet fiske.
  • Passer ikke stang og snøre sammen, vil kastingen mislykkes uansett hvor gode de enkelte delene er hver for seg.
  • Alle fabrikanter av fluestenger følger et klassifiseringssystem som gjør det lett å finne riktig snøre til stangen.
  • Systemet heter AFTM – American Fishing Tackle Manufactures Association.
  • Systemet omfatter 12 vektklasser.


Et komplett flueutstyr består av:

  • Bakline
  • Fluesnøre (kastevekt)
  • Snelle
  • Stang
  • Fortom
  • Flue


Bakline

  • Bakline bruker vi for å ha ekstra lengde med snøre totalt sett. Dette er viktig for å ha noe å gå på hvis vi kroker en større fisk som gjerne vil stikke av gårde med mer snøre enn fluesnørets lengde.
  • Bakline gjør også at fluesnøret kommer lenger ut i snella der diameteren er større. Dette gir jevnere brems og større innsveivingshastighet.


Fluesnøre

  • Ved fluefiske er det snøret som utgjør kastevekten.
  • De forskjellige snøretypene angis med bokstaver etter snørets form, grad av tapering og andre egenskaper, for eksempel:

 

Floating (flytende)

Intermediate (meget saktesynkende)

ST 

Sink tip (flytende med synkende spiss)

Sinking (synkende)

FS 

Fast sink (raskt synkende)

 

DT 

(Double taper) = Avsmalning i begge ender

WF 

(Weight forward) = Vekten foran i fluesnøret

SH 

(Shooting head) =skyteklump

 



Fluestang  

 

 

 

  • Det er viktig å velge riktig stang utifra din kasteferdighet og hva du ønsker å fiske etter.
  • Fluestengene skal være merket med lengde og vektklasse, dette gjør det lettere for deg å finne riktig utstyr.

·         Fluestengene har forskjellige egenskaper utifra aksjon og lengde.   

Klasse

Lengde

2 - 4

Lett ørretfiske

Enhånds

7 - 9 fot

4 - 6

Ørretfiske

dddd

8 - 10 fot

6 - 7

Ørret, sjøørret

dddd

9 - 10 fot

7 - 9

Sjøørret

Tohånds

12 - 14 fot

9 - 12

Laksefiske

dddd

13 - 15 fot



Fortom

  • Denne delen skal flua settes på.
  • Fortommens oppgave er å overføre energien fra stang og snøre ut til flua, slik at flua presenteres fint på vannet.
  • Fortommens lengde varierer etter de forskjellige fiskemetodene.
  • En fortom som er like lang som stanga fungerer bra i de fleste tilfeller.
  • Fortommen skal ha en jevn tapering (avsmalning) fra snøret og ut til flua, dette gir en jevn energioverføring ut til flua.

Flue

  • De finnes 4 ulike typer flue: Våtflue, tørrflue, nymfe og streamer(er ikke med på denne nettsiden).


Knuteguide

            

Kirurg-knuten
For skjøting av sene med forskjellige diameter.
Den enkleste og sterkeste knuten til skjøting av fortom.
  Blodknuten
   Blodknuten er en jevn og fin knute til å skjøte
   sammen to sener ned tilnærmet lik diameter.


 

 

 


 


Nybegynnerguide i fluefiske etter ørret

 

 

For en som er nybegynner i fluefiske etter ørret, eller fluefiske generlt, så kan intrykket man sitter igjen med etter første forsøk være at det er forferdelig komplisert.. Man praktisk talt drukner i tips, artikler, råd og overivrige selgere som vil gi deg en pekepinn om hva du trenger og hva du vil ha. Jeg skal prøve å forenkle prosessen for deg så mye som mulig via denne artikkelen.

Jeg skal prøve å forenkle prosessen for deg så mye som mulig via denne artikkelen

Skyteliner. Brukes i sammenheng med klumpsnører

Det er mye å velge i der ute og det mest nødvendige er selvfølgelig en stang, snelle, flueline, fortom og fluer. Siden flue er et ganske stort og vanskelig tema, så er det en egen artikkel for det på ørret siden kalt valg av flue. Referer til den angående fluer, de andre fire vil jeg ta for meg her. I en ideell verden er det fluens størrelse som avgjør fortomstykkelsen, som igjen gir deg en formening om hva slags klasse på fluelinen du igjen skal velge og derfor også valget av klassen på stangen. Dessverre lever vi ikke i en perfekt verden, og valget er noe vanskeligere enn så. De fleste som vil starte med fluefiske vil gjerne ha en stang som de kan bruke allround. Stangen må også passe til det fisket man sikter inn på ved kjøp av utstyret, slik at det blir mest mulig behagelig å fiske med. La meg starte med stangen.

Fluestangen

Fluestenger er rangert i klasser etter hvor tunge liner de kan kaste. Denne merkingen er ofte merket med et tall, som for eksempel #5. På mange stenger finner vi også flerklassifiseringer som #5 – 6. Dette betyr at stangen behersker snøre vekter fra 5 til 6. Så må vi tenke på fiske vi skal gjøre. Skal fisket bedrives med fluer med størrelsen 6 eller større kan vi sikte inn på en stang i vektklassen #8 – 10. Skal man derimot fiske med mindre fluer, si fra str 8 og mindre vil en stang med klassifisering #5 – 7 være fin til formålet. Fisker du med enda mindre fluer, for eksempel str 16 – 18 og mindre kan en enda lettere stang være praktisk. Men som en hovedregel kan vi sette oss på klassifisering #5 for ørretfiske under norske, samt de fleste utenlandske forhold. Igjen er det noen ting vi trenger å tenke på før man bestemmer seg helt. Skal man fiske i vann eller elver der fisken som oftest spiser byttefisk, eller skal man fiske etter ørret som spiser hovedsakelig på insekter? Skal man fiske etter først nevnte trenger man kanskje en noe mer robust stang for å få ut streamere (byttefisk imitasjoner) i kastet.

Når man så har funnet frem til de gjeldene faktorer er det lengden på stangen som er spørsmålet. Hvor lang skal den være? 7 fot, 10 fot, eller 9 fot? Mange nybegynnere tror at en lang stang kaster langt. Dette er ikke sant. En lang stand har mekaniske ulemper. Det kreves mer kraft og teknikk for å kaste. For ørretfiske er en 9 fot stang mer en nok, og er også den vanligste lengden på enhåndsstenger. Skal man fiske i små elver, med mye buskas og trær, eller mindre vann så er en stang i lengden 7 – 9 fot perfekt. Ved fiske i mer åpne store vann og elver hvor lange kast er nødvendig kan en 9 – 11 fot være gunstig, men ingen nødvendighet. Så har man materialet. Det er ganske så mye forskjellig materiale å velge mellom når man skal velge en stang. Det mest praktiske materialet er vel karbonfiber (grapithe). Dette er et lett, men samtidig veldig sterkt materiale. Stenger som er produsert i karbonfiber varierer sterkt i pris, dette kommer av bla måten de er rullet på og kvaliteten på karbonet. En stang som ligger litt over det biligste til midten av sjiktet er fint for nybegynnere. Det er greit å ha en stang man kan vokse med, samtidig som den ikke koster all verden. I Norge har vi heldigvis muligheten til å velge blant de beste og fleste merkene i verden. Man får fluestengene i deler fra 2 – 6. Jeg vil anbefale en stang som er et sted mellom 2 – 4 deler. En som er delt i 4 vil gjøre transporten mye enklere, men som regel er de litt dyrere enn de todelte.

Så kommer en viktig faktor inn i bildet. Aksjonen på stanga. Stenger finnes i alle mulige varianter, sakte, myke, raske, stive, progressive, osv. Det som er lettest å kaste med må være en stang med medium aksjon. Med medium aksjon menes at stangen svaier med to tredels av sin lengde når man kaster ca 10 meter med line. I motsetning, en myk stang svaier helt ned i håndtaket, og en stiv stang svaier bare i tuppen, det er slik det føles i hvert fall. Husk at når du kjøper en stang, så kjøper du ikke ferdigheter. En billig stang i erfarne hender virker bedre enn en dyr stang i uerfarne hender. Kastekurs er et pluss og anbefales. Alternativet er å alliere seg med kamerater som kan kaste. Føler du etter en stund at du har vokst fra stangen, kom deg ut og prøv stenger. Finn stangen som passer din kasteteknikk. Dette er viktig.

Fluesnella

Fluesnella er egentlig det enkle valget, noen sier at fluesnella er kun til for å oppbevare snøret, noe som er sant, men jeg kan dessverre ikke støtte utsagnet helt ut. Oppgaven til en fluesnelle er i basisen ganske enkel. Den skal oppbevare fluelina og backingen. Men ved kjøring av fiske er det en stor fordel å ha en justerbar brems som er av bedre kvalitet. Ofte så opplever man at bremser ”skjærer” seg etter en stund, eller bare detter fra hverandre på billigere sneller. Invester litt penger i snella også, gjerne med nål brems og et lukket system hvor verken vann, støv eller sand kommer inn. Finishen er også noe viktig, da snella kommer til å bli banket mot fjell, steiner og andre ting under bruk. Vi har vel alle opplevd å slenge fra oss stangen når man får drømmefisken på land. Styr unna de billigste versjonene. Snellene kommer også i samme klassifisering, dette for at man skal kunne ha nok backing på samt den aktuelle snøreklassen. Fluelinene øker i tykkelse i samsvar med tyngde. Tar du godt vare på snella di, og behandler den pent varer den opptil 30 år, så fremt du ikke kjøper de aller billigste. En ting som jeg syns er viktig er at man kan kjøpe ekstra spoler til snellene. Slik kan man ha flere typer snører med seg og bytte de på et blunk. Skal snellen din benyttes i sjøen, så velg en snelle som tåler saltvann.

Flueline

Forskjellige taperinger (avsmalninger) av fluesnører 

 

Her er det lett å gå seg vill. Det er mange produsenter på flueliner på markedet, og man har også forskjellige taperinger (formen) på de.

Dette kan være ganske så forvirrende, selv for erfarne fluefiskere. Men heldigvis, typen fiske du skal bedrive gir deg en god pekepinn om hvilket snøre du skal velge. Skal du fiske med tørrflue, eller klekkere vil et flytesnøre være ditt valg. Skal du fiske med streamere eller andre fluer som skal nærme bunnen vil et intermeadiate eller synk snøre være valget for deg. Hastigheten på synkesnøret må ses an i forhold til dypet du skal fiske på. Intermediate er det som synker saktest, deretter kommer synk 2, 3 og 4. Skal du kun kjøpe deg en line, vil jeg sterkt anbefale en flyteline. Denne er den mest allsidige av de overnevnte. Med en flyteline kan du fiske i overflaten, både over og under, og med nymfer langs bunnen ved hjelp av en strikeindikator for eksempel. Når du så har kommet til en fatning om hva slags line du skal ha, må du velge mellom taperingen av linene. Jeg skal nevne de tre oftest brukt og mest vanlige taperingene.

Double Taper
Denne fluelinen er identisk i enden og i front. Fordelen med denne linen er at man kan løfte så mye snøre av vannet som kasteteknikken\stangen din takler og når en ende er nedslitt, kan man velge å snu den for å bruke den mindre brukte innerste delen. Ulempene er at den er kanskje tung og ”klumpete” å kaste med, spesielt for en nybegynner. Den kan også være ganske vanskelig å skyte ut. Man trenger også en noe større snelle hvis man skal ha samme antall meter med backing som ved for eksempel bruk av WF line. Denne line modellen var veldig populær for noen år siden, men WF snørene har blitt såpass avbalanserte og bra at de har tatt over.

Weight Forward
En weight forward line er enkelt og greit forklart de 10 første meterne av et DT (double taper) line pluss minus. Resten av snøret er ”runningline”. Formen på dette snøret gir deg en fordel da du skal skyte snøret ut. Vekten er fordelt forover slik at man trenger sånn ca bare lengden av ”klumpen” ute av toppringen for å skyte ut resten av snøret. Derav ordet ”runningline” som resten av snøret er kalt. Linen tar også opp mindre plass en DT snøret på snelle spolen. WF snørene gir ofte gode presentasjoner av fluer, og egner seg derfor ekstremt bra for ørretfiske, så vel som saltvannsfiske. WF er den mest brukte line-taperingen pr i dag. Ulempene ved bruk av dette snøret er at man må dra inn ”runninglinen” før man kaster igjen.

Shooting Taper
Shootingtaper eller skyteklump er et bra alternativ for saltvannsfiske der presentasjoner ikke er så viktig, men distanse på kastene er det. Det kreves noe erfaring for å bruke denne typen av line fullt ut, men selve kasteteknikken er ikke mye ulik den for WF snøre. Bak klumpen, som kan variere fra 8 – 13 meter (avhengig av klasse, vekt, synk\flyt) bruker man skyteline. Denne kan være laget av mye rart, alt fra nylon til kevlar. Disse varierer sterkt i pris også. For fiske som krever at man får fluene fort ned på dypet er en skyteklump en stor fordel, denne er kort og har lite motstand slik at den synker meget raskt. Ulemper med denne linen er at man har lite kontroll over retningen av kastet etter at klumpen er utenfor stangtuppen.

Du vil sikkert høre mye om fargen på lina. Jeg vil i hvert fall påstå at den betyr svært lite så lenge du fisker med en fortom som tilsvarer forholdene. Fisken blir mer skremt av småbølgene fra lina enn fargen. Flue lina skal uansett ikke passere over fisken, og så lenge man klarer det så har ikke fargen mye å si. Velg en farge du klarer å se samt ha kontroll på i de forholdene du trenger å se fluelina.

Fortomen

Fortomen er en videreføring av fluelina ut til fluen. Denne bør også være tapert for å få en bra presentasjon samt gjøre det enklere å få fortomen strukket ut. Den tynne enden skal bindes fast i flua mens den tykke enden festes i fluelina. Her er det div varianter å gjøre det på, men jeg vil anbefale å bruke en løkke for å feste fortomen. Lengden og tykkelsen på fortommen bestemmes av fisken og flua samt kasteteknikken din. Er du god til å kaste er det mer sannsynlig at du klarer å strekke en lang fortom og unngå masse knuter og vas. En god tommel regel er at en synkende flue kan ha korte fortom og en tørrflue lenger. Klarheten på vannet, hvor sky fisken er og vind er andre faktorer som kommer inn i valget. Jeg vil anbefale deg å kjøpe fortomsmateriale på spoler slik at kan knyte de selv. Lag fortommen din av minst 3 deler, helst 4. Man skjøter de forskjellige lengdene i forskjellige tykkelser med kirugknuten for eksempel.