Noe ved denne vårflua gjør den til en god imitasjon når
eggleggerne er mange og vakene tette. Du har sikkert sett
situasjonen? Svermende vårfluer i hopetall over vannoverflata,
og fisk som kaster seg frenetisk i plaskvak! Det er i slike
stunder du holder hodet kaldt og setter deg ned for å observere
- og det lærer jeg mye av: Ikke bare hvilken fisk i nærheten som
er størst, men også hvordan vårfluene oppfører seg akkurat den
dagen. Og dette er jo imitasjonsfisket vårt i et nøtteskall -
ikke bare imitere insekter, men også hvordan de oppfører seg.
En taktikk som ofte er effektiv er å kaste Brun's Caddis et godt
stykke ovenfor en vakende ørret. Så, like før du tror flua
kommer inn i fiskens vindu, gir du flua et bittelite dirr med
stangtuppen slik at det fisken ser, er etterdønningene etter
"stripinga" og ikke selve bevegelsen i flua. Dette skaper liv i
flua uten at det virker særlig skremmende for fisken. Denne
taktikken er ofte effektiv når det er vårfluer som flyr raskt et
lite stykke før de er nede på vannet igjen, og fortsetter slik
gjentatte ganger bortover vannoverflata. Men også for vårfluer
som faktisk sitter en stund på vannet og ikke er alt for aktive.
Brun's Caddis har en tykk vårfluevingeprofil og et palmerhackle
langs hele kroppen som er klippet på undersiden. Det gir ei flue
som hviler veldig lett på overflatespenningen, først og fremst
fordi palmerhacklet gir så god støtte, men også fordi bakvingen
bidrar kraftig til å holde flua flytende. Når du binder flua
skal bakvingen derfor gå i vannrett linje bakover, slik at den
blir liggende i samme plan som kroppen og palmerhacklet. Så bind
bakvingen slik at den peker bak og oppover. Når du så binder inn
hovedvingen, vil disse to gå i ett.
Palmerhacklet har også en annen og viktigere funksjon enn bare å
holde flua flytende lenge: Nemlig å skape et inntrykk av de
kravlende beina til en eggleggende vårflue på overflata. Det var
egentlig det jeg ville ha fram med det klippede palmerhacklet
den sommeren denne flua ble til. Og det tror jeg er den sterke
siden ved Brun's Caddis.
Krok : M94833 eller TMC 5230, #8-18
Tråd : Tan Uni 8/0
Kropp : Fly-Rite, #25 (Cream Variant)
Bakvinge : Tan polygarn
Vinge : Tan polygarn
Hackle : Ginger hane
Brun's Caddis, Grå
Krok : M94833 eller TMC 5230, #8-18
Tråd : Grå Uni 8/0
Kropp : Fly-Rite, #39 (Med.Brown Dun Variant)
Bakvinge : Mørkegrått polygarn
Vinge : Mørkegrått polygarn
Hackle : Grizzly eller dunfarget hane
1) Del opp en lengde polygarn i to eller tre tynnere
biter med dubbingnåla. Ta en av bitene og fest inn
bakvingen som en hale, som peker opp og bakover.
2) Surr bindetråden framover igjen og fest inn et
hackle helt foran på flua som vist på bildet.
3) Dubb kroppen fra der hacklet er bundet inn, og
bakover mot bakvingen. Når kroppen er ferdig dubbet skal
tråden henge ned bakerst.
4) Surr hacklet ca. fem ganger bakover kroppen og bind
det inn med to-tre surringer av bindetråden bak. Hacklet
gjør at vingen blir spraglete som mange vårfluer sett
fra undersiden - den eneste viktige vinkelen å betrakte
ei tørrflue i fra.
5) Fordi jeg avsluttet bakerst på flua, så kan man
nå ribbe hele fluekroppen med bindetråden - den motsatte
veien av hacklesurringene. Resultatet er ei sterk og
holdbar flue som ikke rakner eller går i oppløsning selv
etter flere titalls fisk. Hvis du bruker Uni eller annen
"flat" (Uni'en er jo egentlig ikke flat) tråd, er det
lurt å spinne trådholderen noen ganger før du ribber
hacklet. Slik unngår du å binde ned noen fjærstråler.
6) Klipp hacklet på undersiden og på oversiden. Det
skal altså bare stikke ut hackle på sidene
7) Ta så en ny bit av polygarnet og bind inn en
liggende vinge på vanlig vårfluevis. Klem vingen med
tommelen på innfestingspunktet slik at den sprer seg
litt og trykkes noe ned. Avslutt med whipfinish.
8) Ta tak i begge vingene og klipp de av samtidig
slik at de stikker litt ut bak kroppen.
